Fint å få henta plasten gratis

Karstein Brøndbo, Felleskjøp Agri

NAMSOS: - Det er både praktisk, rimelig og miljøvennlig at Felleskjøpet henter brukt rundballeplast som returlast, sier Bjørnar Schei i Sandvika Samdrift på Jøa.

Mjølkebonden på Jøa utenfor Namsos meldte seg på Felleskjøpets pilotprosjekt for plastinnsamling i fjor, og kjøpte seg en hydraulisk emballasjepresse for å komprimere rundballeplasten. I november ble et halvt lastebillass med komprimerte plastballer henta av Tetlie Transport, som likevel var på Jøa for å levere kraftfôr for Felleskjøpet.

– Vi kjøper ti paller med rundballeplast hvert år for å pakke inn 2500 -3000 rundballer til samdrifta, som har 250 storfe. Nå som Felleskjøpet henter komprimert plast gratis, sparer samdrifta over 10 000,- kroner i året på å frakte tre lass med løs plast 6 mil til Midtre Namdal Avfallsselskap i Overhalla. Det er nærmeste mottak av landbruksplast med avtale med Grønt Punkt Norge. Vi synes det er bedre å oppbevare plasten i pressa blokker enn å ha løs plastfolie liggende. Da kan den lett blåse utover. I tillegg er det godt å vite at renere råstoff har høyere verdi for Felleskjøpet, sier Bjørnar Schei, som er tidligere tillitsvalgt i Felleskjøpet og nå styremedlem i Trøndelag Bondelag.

Felleskjøpet henter rundballeplasten gratis, hvis den er renrista, komprimert, presset i firkantballer og lesset opp med rundballeklype.

Landbruket tar ansvar for plasten

– Som storforbrukere av plast til ensilering og andre gode formål, trenger vi i landbruket gode ordninger for gjenvinning og også for å hindre at plasten kommer på avveie. Avtalen med Grønt Punkt sikrer at det meste av plasten blir gjenvunnet, og den nye ordningen med å utnytte ledig returkapasitet på Felleskjøpets biler bidrar veldig positivt i landbrukets klimaregnskap, i tillegg til at det blir enklere og rimeligere for oss, slår Bjørnar fast.

Enkel håndtering

Når han har spretta en rundball, rister han av fôrrester og presser plasten i komprimatoren, som står på fôrsentralen. Etter 50-60 rundballer er komprimatoren full, to plastbånd knyttes rundt, og bunten på 70-80 kg kan trilles ut med en enkel tralle som følger med komprimatoren.

Felleskjøpet ønsker bare å hente rundballeplast. Annen plastfolie, rundballenett og hylser, plastkanner og annen plast må sorteres for seg og leveres til lokale mottak som før. Men denne plasten har et mindre volum, som det er enklere å transportere.

Må gjøres riktig

– Bjørnar hadde lagt blokkene fint, slik at han kunne laste fire om gangen med rundballeklypa. På den måten får jeg plass til 64 blokker i skapbilen eller 10 tonn på et vogntog. Logistikken er avhengig at alle følger samme oppskrift, og at Felleskjøpet styrer hentinga, sier transportør Kjell Ola Tetlie.

– De pressa blokkene må legges på paller og overdekkes på samme måte som kunstgjødsla, og man må bruke bånd som hører til pressa, ellers får vi problemer med bånd som ryker, avrenning fra vasstrukne baller eller forurensning med jord, sier Tetlie, som leverer plasten til gjødselterminalen i Verdal.

Positivt for miljøet og bondeøkonomien

Plast på avveie får stor oppmerksomhet. Rundballeplast i vann og vassdrag er negativt for omdømmet for norsk landbruk, selv om næringa er best i verden i resirkulering av plast. Grønt Punkt anslår at 85% av norsk landbruksplast blir resirkulert. Det betyr at 2 000 tonn landbruksplast hvert år blir brent eller havner på avveie. Felleskjøpet, og andre store leverandører av landbruksplast som har avtale med Grønt Punkt, krever inn en avgift som finansierer gratis mottak av plast på ca 230 mottak for landbruksplast. Denne avgiften har økt til kr 2,80 pr kilo plast for å dekke tidligere underskudd i ordninga. I tillegg må bonden frakte eller betale frakt for plasten til mottaket. I flere kommuner koster det kr 6 000,- i året å få plasten henta.

Resirkulert plast i handleposer og rundballeplast

Den siste kostnaden vil nå Felleskjøpet ta bort med å tilby gratis henting av komprimert rundballeplast. I tillegg til å utnytte tom returtransport, vil Felleskjøpet redusere logistikk-kostnader med effektiv transportplanlegging via vårt landsdekkende nettverk av avdelinger og gjødselterminaler, og gunstig transport videre til avsetning. For hver kilo plast vi samler inn, kan vi spare to kilo olje. Felleskjøpets handleposer er laget resirkulert rundballeplast, og fra i år kan man også kjøpe resirkulert rundballeplast fra Trioplast, der den nye rundballeplasten består av 25% plastråstoff som er brukt før. Prisen på gjenvunnet plast forventes å øke etter hvert som gjenvunnet plastråstoff øker i attraktivitet, og renere plast gir høyere verdi. Totalen i dette regnestykket er flere millioner spart for landbruket hvert år.

Pilotprosjekt på vei videre

– Pilotprosjektet som Bjørnar Schei ble med på i fjor er gjennomført i Østerdalen, Namsos og Sandnessjøen, forteller plastansvarlig Jan Håvard Kingsrød i Felleskjøpet. Han melder om stor interesse fra bønder med lang vei til nærmeste plastmottak, og Felleskjøpet har allerede solgt 60 emballasjepresser. Prisen er kr 35 000,- eks. mva. Pressene kan flyttes med pallegaffel, hvis man tenker nabosamarbeid.

Mål om 2000 tonn

– Vi har et mål om å hente 25% av volumet på rundballefolie i år. Det tilsvarer ca 2 000 tonn. Vi kommer til å samle opp plasten på gjødselterminalene, og regner med at rundt 3 prosent av gjødselleveransene vil ha med seg plast tilbake. Plastinnsamlingen vil bare foregå i sommerhalvåret fra mai til september, og vi vil bare hente inn renrista rundballeplast pressa med emballasjepresse, sier Kingsrød.