Bønder etterlyser alternativer til plast

Hvert år går det med tusenvis av tonn plastemballasje i landbruket. Selv om majoriteten av dette i dag blir materialgjenvunnet, havner det fortsatt plast på avveie. Både som synlige plastrester og mikroplast. Mange bønder vil redusere plastbruken, men hva skal til for å gjøre plasten overflødig?

– Vi bruker plast for å dekke til sengene, og planter jordbærplantene i hull i plasten. Det er både for å holde borte ugras og fordi det blir mindre jord på bærene, sier Frode Bergo Larsen fra Solneset Gård.

Han er blant bøndene som etterlyser plastfrie løsninger som har reelle miljøgevinster og ikke koster skjorta. Bergo Larsen forteller at alternativet til plast for ham er å legge ut halm, noe de uansett gjør i midtgangene. 

– Men det er arbeidskrevende, dyrere og ikke så effektivt. Vi måtte også sprøytet mer, sier han.

Ulldekke en mulighet?

Birgitta Ralston fra Bioregion Institute og Forum landbruksplast foreslår å se til andre mulige biomaterialer når plasten skal erstattes. Bioregion Institute jobber i det daglige med restråstoff som havreskall, skrapull og alger som kan bli til nye materialer for å erstatte oljebaserte plastprodukter. Forum landbruksplast ble startet av Statsforvaltaren i Vestland og Bioregion Institute, og samler aktører fra hele landet som vil løse utfordringene med landbruksplast på avveie.

– Vi kjenner til at blant annet ull av lav verdi har gode egenskaper som jorddekke for grønnsaksavlinger og gir god vekstøkning, noe vi blant annet har sett i forskningen til vår samarbeidspartner Norsøk, sier Birgitta Ralston.

Ulla varmer opp jorda i tillegg til å holde ugras borte, og jorddekke kan dermed være et potensielt bruksområde for ull som ikke brukes til noe annet. 

Tilpasser seg forsyningskjeden

Epledyrker Jan Ove Nes trenger lite plast i prosessen for sin siderproduksjon. Unntaket er ved transport:

– Den eneste plasten jeg bruker i drifta er strekkfilm rundt pallene med sider. Og dette er et krav fra Vinmonopolet, sier han.

– Bøndene har tilpasset seg til matproduksjonen og forsyningskjeden vi har i dag. Det kreves innovasjon både i produksjonsprosessen og distribusjonen for å kunne ta i bruk alternativer. Vi kan erstatte den oljebaserte plasten med andre materialer eller legge om produksjonen slik at plasten på sikt blir overflødig, sier Birgitta Ralston.

– Vi ser i Forum landbruksplast at det er en “missing link” mellom det som er tilgjengelig på markedet og ønskene fra bøndene om å bruke mindre plast. Bøndene er prisgitt de produktene som allerede finnes. Det burde vært et konkurransefortrinn å velge plastfritt, sier Ralston. Bionedbrytbar plast kan løse noe, men kanskje vi må innovere på flere fronter.

– Det er usikkerhet rundt noen av innholdsstoffene i den bionedbrytbare plasten. Vi har også lite kunnskap om hva som skjer med livet i jorden når den[ne plasten] pløyes ned på åkrene. Det viser seg at den bionedbrytbare plasten gjerne trenger flere sesonger for å kunne brytes ned, her i Norden, sier NIBIO-forsker Claire Coutris.

Det å bruke bionedbrytbar plast hver sesong i et kaldt klima vil da kunne medføre at det blir større konsentrasjoner av mikroplast i jordsmonnet, fordi ny plast pløyes ned før den gamle er brutt ned. Dette vet vi foreløpig for lite om, påpeker forskeren.